Jeg, en mamma

Det slår meg noen ganger at jeg faktisk er tobarnmamma, tobarnsmamma! Tenk det, jeg med mine 26 år har to nyyydelige bittesmå gutter som kaller meg for mamma. Dvs, minstemann er litt for liten til å si mamma enda, men han vet godt hvem mamman sin er og legger ikke noe skjul på at han setter stor pris på hennes nærvær, sukk. Størstemann med sine såvidt fylte 2 år sier derimot mamma støtt og stadig. Jeg er bare overlykkelig for at akkurat disse to guttene har kommet inn i livet mitt! Ordet kjærlighet har fått nye ben å gå på, og jeg forstår plutselig hva som menes med betegnelsen "hudløs". Jeg er totalt hudløs! Jeg er hjelpesløst forelsket, overlesset av ansvarsfølselse og kan i tankefulle stunder tenke at dette må være for godt til å være sant. Hvordan kan man være så heldig?

Jeg har en tendens til å bli litt sentimental når jeg snakker om disse små menneskene som har gitt mitt liv en helt ny betydning...